Minneord: Logopednestor Anne-Lise Rygvold

Minneord: Logopednestor Anne-Lise Rygvold

Vår kjære venninne og logopedkollega Anne-Lise Rygvold døde natt til 25. oktober. Hun døde mens hun sov og med sin datter Trine ved sin side. Anne-Lise fikk sommeren 2021 beskjed om at hun hadde en sjelden og dessverre inkurabel kreftsykdom. Hun sa hun håpet å leve til hun var 80. Hun ble 75 år.

Det finnes knapt en logoped, eller spesialpedagog, i Norge som ikke har hørt om Anne-Lise Rygvold. For spøk ble det sagt at hun var “alle logopeders faglige mor”. Gjennom imponerende 27 år var hun leder for logopediutdanningen ved Universitetet i Oslo. Anne-Lise har alltid vært genuint interessert i både studenter og studentenes praksisveiledere. Hun var en fremragende foreleser og fulgte opp studentene med humor, varme, generøsitet og solid faglig kunnskap.

Som leder for logopediutdanningen kjempet Anne-Lise utrettelig for å bevare og utvikle logopedien som profesjon, fag og forskningsfelt i Norge. Hun har hatt en uvurderlig betydning for logopedien i Norge. Blant annet sto hun trofast på barrikadene for at audiopedagogikk og logopedi ikke skulle slås sammen til ett fagområde. Hennes mantra var at vi må holde den logopediske fanen høyt, og logopeder gjør en viktig jobb som bare logopeder har kompetanse til å gjøre. Avtrykket av Anne-Lises engasjement og faglige kompetanse finner vi igjen i alle logopediutdanningene i Norge i dag. Vi har enormt mye å takke henne for.

I tillegg til å være en brennende engasjert fagperson, viet Anne-Lise mye av sitt liv til frivillig arbeid for Norsk logopedlag (NLL). Hvert semester ble nye studenter oppfordret til å bli medlem i organisasjonen. Hun var engasjert i redaksjonen for Norsk tidsskrift for logopedi fra 1990–1994, og etter det, som medlem av fagutvalget i NLL i 28 år - som utvalgets leder det meste av denne tiden. Med klokskap sørget hun for at logopedene i Norge til enhver tid har blitt kurset og oppdatert på et høyt faglig nivå med forelesere fra inn- og utland. I 2018 ble Anne-Lise æresmedlem i Norsk logopedlag. Det var på høy tid og vel fortjent.  

Anne-Lise har også bidratt med kunnskap og engasjement i den europeiske sammenslutningen av logopeder, CPLOL/ESLA. Gjennom mange år representerte hun NLL i utdanningsgruppen i CPLOL og det er noen få som fortsatt nevnes med fornavn i organisasjonen, og Anne-Lise er blant dem. Hun var en særdeles viktig bidragsyter i arbeidet med å lage felles standarder for innholdet i logopediutdanningen i alle europeiske land, gjennom NetQues-prosjektet. 

I løpet av Anne-Lises mangeårige yrkesliv, ved Statens spesiallærerhøgskole, som senere ble Institutt for spesialpedagogikk, UiO, har forskningen hennes vært konsentrert om internasjonalt adopterte barn, særlig deres språkmestring og språklige vansker. Anne-Lise har også publisert mange vitenskapelige artikler og skrevet flere lærebøker innen områdene internasjonale adopsjoner og språk, språkforstyrrelser og lese- og skrivevansker i løpet av denne perioden. Hennes brennende engasjement tok heller ikke slutt da hun ble pensjonist i 2017. Hun var for eksempel initiativtaker for å igangsette og få gjennomført Catalise Norge-prosjektet. Dette prosjektet er en konsensusstudie for å sikre at terminologi og kriterier for språkforstyrrelser i Norge samsvarer med internasjonale standarder og nyere forskning.

Anne-Lise var ikke bare opptatt av forskning, hun var også vært svært engasjert i praktiske problemstillinger i fagfeltet. Hun har blant annet bidratt til at vi i dag har norske utgaver av flere språktester, som BPVS-II, TROG-2, CELF-4. Før hun ble alvorlig syk, rakk hun også å utvikle den norske pilotutgaven av CELF-5. Det er et stort tap for fagfeltet i Norge at Anne-Lises kompetanse ikke vil være med i lanseringen av CELF-5. 

Helt til det siste var Anne-Lise aktiv i fagmiljøet og senest i juni 2022 stod hun på scenen på NLLs sommerkonferanse. Vi er mange som har mistet mye ved Anne-Lises bortgang. Våre tanker går til datteren Trine og hennes mann Haakon, til barnebarna Hauk og Ole, og til Inge som var Anne-Lises kjæreste og fortrolige gjennom mange år. Vi takker Anne-Lise for hennes sprudlende nærvær og faglige generøsitet. Det har smittet over på oss alle.

På vegne av Norsk Logopedlag,

Minneordet vil bli publisert i desemberutgaven i Norsk Tidskrift for Logopedi.