Tilgjengelighet-Rettferdighet-Etiske utfordringer

Tilgjengelighet-Rettferdighet-Etiske utfordringer

Publisert av Norsk tidsskrift for logopedi den 23.11.21.

Kommunene har lovpålagt plikt til å yte forsvarlige tjenester til sine innbyggere, sørge-for-ansvar. Logoped er ikke inkludert blant yrkesgruppene på listen over kommunenes skal-tjenester. 

Vi mottar jevnlig henvendelser til Yrkesetisk råd. Noen henvendelser kan være hjertesukk fra hverdagsopplevelser, men noen av henvendelsene er mer enn hjertesukk. De kan gi uttrykk for bekymring, irritasjon, oppgitthet eller fortvilelse, og bygger i stor grad på opplevelser knyttet til manglende logopedtilbud, tilfeldig organisering, uryddige retningslinjer, og i noen tilfeller ansvarsfraskrivelse.

Noen av spørsmålene eller ytringene lar seg besvare og oppklare utfra lovverk og retningslinjer, andre er mer sammensatte – de kan være vanskelige å finne ut av, og lar seg ikke enkelt svare på.

Logopedhjelp gis innenfor to ulike lovverk, opplæringsloven og helselovgivningen. Regelverk kan være vanskelig å orientere seg i og forstå, både for de som trenger logopedisk oppfølging og for logopedene som skal yte hjelpen.

Offentlige ansettelsesforhold eller privat praksis gir ulike rammebetingelser for den enkelte logopeds yrkesutøvelse. Manglende logopeddekning, organisering og ulike ansvarsforhold gjør at mange ikke får den språkhjelpen de trenger.

Det er i møter med de enkelte brukerne våre yrkesetikk kan bli satt på prøve.

Hvordan møte foresattes bekymring for et barns utvikling? Fortvilelsen i en familie som er blitt rammet av sykdom eller skade? Oppgittheten hos personer over manglende logopedtilbud? Irritasjon over ventetid? Ønske om mer og hyppigere behandling?

Påvirkes vi av «de som roper høyest»? Strekker vi oss litt lengre enn vår faglige vurdering skulle tilsi? Gir vi realistiske råd om type oppfølging? Gjør vi nødvendige vurderinger av egen kompetanse? Forholder vi oss til lovverk og retningslinjer?

I utgangspunktet er dette spørsmål som er enkle å besvare. Vi vet hva som forventes, hvordan vi ønsker at «ting» egentlig skal være. Men så står vi der da – i disse møtene - der emosjonene utfordres og profesjonalitet kan bli prøvd.

I frustrasjon over manglende ressurser, alternativ og muligheter, kan avgjørelser bli tatt ut fra vikarierende argument. Avgjørelser vi i ettertid føler behov for å rettferdiggjøre overfor oss selv. Mange logopeder har kjent på den følelsen og ønsket at situasjonen skulle vært annerledes.

NLL har i flere år kommet med innspill til myndighetene for at de skal ta et forpliktende ansvar for å gi koordinerte og kvalitetssikrede logopediske tjenester

En nylig utarbeidet rapport til Helse- og omsorgsdepartementet: «Tiltak for å knytte private logopedtjenester tettere til kommunen», og et representantforslag – vedrørende lovfestet krav om logoped i kommunene – til Stortinget, kan gi oss håp om at endringer er underveis.

Vi ønsker at tilbudet om logopedhjelp blir rettferdig fordelt og tilgjengelig for alle, og at logopedene får et rammeverk som gir trygghet og forutsigbarhet slik at vi kan ta gode beslutninger til beste for de som trenger vår hjelp.

Torhild Toft

Yrkesetisk råd