Årsaker til spesifikke språkvansker

Kan vi finne årsaker til spesifikke språkvansker? Erfaringer fra kognitiv psykologisk forskning.

Arild Lian

Line Haaland-Johansen Arild Lian er Professor emeritus fra Universitetet i Oslo. Siden 2004 har han vært tilknyttet Bredtvet kompetansesenter som rådgiver på timebasis. Hans viktigste bakgrunn er eksperimentell hukommelsesforskning ved Universitetet i Oslo og Rutgers University i USA. De siste årene har han samarbeidet mye med Ernst Ottem ved Bredtvet kompetansesenter. Her har han gitt sin forskning et utviklingsperspektiv, samtidig som han har orientert seg mot studier av spesifikke språkvansker og andre kognitive utviklingsavvik.

Sammendrag
Mye taler for at spesifikke språkvansker (SSV) har et arvelig grunnlag. Dette grunnlaget viser seg gjennom tidlige trekk ved barnets kognitive utvikling, dvs. fenotypiske markører for SSV. I denne artikkelen omtales tre slike markører: svikt i fonologiske arbeidshukommelsen, svikt i semantisk hukommelse og forsinket modning. Alle tre er markører en kan finne tidlig i barnets utvikling og representerer derfor viktige faktorer i en komplisert årsakskjede som ligger til grunn for SSV. Klinisk utredning av barn med SSV krever en særskilt ekspertise innen kognitiv psykologi og kognitiv nevrovitenskap.

Innledning
Det finnes en gruppe barn som har problemer med å tilegne seg et språk uten at evnesvakhet, nevrologiske skader eller hørselshemninger kan forklare språkvanskene. Man har derfor karakterisert disse barnas vansker som spesifikke språkvansker (SSV), dvs. at vanskene er av spesifikt språklig art og kan ikke knyttes til andre kjente utviklingsforstyrrelser. Denne definisjonen innebærer at man i tillegg til et sett inklusjonskriterier (som beskriver språkvanskene) også bruker et sett eksklusjonskriterier (som viser til andre utviklingsforstyrrelser).

I denne artikkelen spør jeg om det er mulig å finne årsaker til SSV hos barn og unge. Definisjonen av SSV vil derfor være viktig. Den bestemmer hvem og hvor mange barn som kan få diagnosen SSV.  Selv om det er stor uenighet om den tradisjonelle definisjonen av SSV, spesielt om bruken av eksklusjonskriteriene, skal jeg likevel ikke gå nærmere inn på definisjonsspørsmålet i denne artikkelen, men henviser i stedet til Lian og Ottem (2007) som har en mer utførlig drøfting av dette spørsmålet. I min diskusjon av årsaker til SSV kommer jeg altså til å holde meg til den tradisjonelle definisjonen som er nevnt ovenfor, denne definisjonen gir de mest konservative (strenge) estimat av forekomsten.

Er det i det hele tatt mulig å finne årsaker til SSV?  Jeg tror ikke på muligheten for å finne en, og bare en årsak til SSV. Talespråket er resultatet av et komplekst samspill mellom biologiske, kognitive og sosiokulturelle faktorer. Derfor er det rimelig å tenke seg at SSV kan ha et multifaktorielt grunnlag, og at det er lite fruktbart å bringe inn spørsmål om kausalitet i denne forbindelse. Likevel finnes det faktorer som er viktige for barnets språkutvikling, og disse kan sannsynligvis ordnes i lange årsakskjeder. Noen av faktorene gjør seg gjeldende tidlig i utviklingen og har omfattende og generelle virkninger på barnets senere språkferdigheter. Andre er virksomme senere og har derfor mer begrensede virkninger på barnets språk. Således er det viktig å identifisere faktorer som gjør seg gjeldende tidlig i årsakskjeden. Av hvilken art er de, og hvordan kan de eventuelt måles eller registreres?

Innen kognitiv psykologisk forskning har man rettet søkelyset mot bestemte hukommelsesfunksjoner som man tror er av avgjørende betydning for en normal språkutvikling. Dette dreier seg om funksjoner som er etablerte tidlig i livsløpet og som bestemmer viktige aspekter ved både det reseptive og ekspressive språket. Av disse funksjonene skal jeg her redegjøre for fonologisk arbeidshukommelse og semantisk hukommelse. Den førstenevnte er en form for korttidshukommelse (på sekundnivå) som er særlig viktig under samtaler mellom mennesker. Generelt er arbeidshukommelsen sett på som en kombinasjon av hukommelse og oppmerksomhet. Den sistnevnte, semantisk hukommelse, sikrer en forståelse av ords og setningers betydning. Denne formen er en del av den krystalliserte langtidshukommelsen. Ved at den aktiveres hurtig, sikrer den god forståelse under språklig kommunikasjon med andre.

Når en av disse hukommelsesfunksjonene svikter finner man også med stor sannsynlighet en sviktende eller avvikende språkutvikling. Imidlertid kan kognitive funksjoner i noen tilfelle være gjenstand for en forsinket modning, dvs at funksjonene når et optimalt nivå på et senere alderstrinn, eventuelt at funksjonene forbedres men når ikke fullt ut det nivå vi finner i normalpopulasjonen av voksne. Forsinket modning vil vise seg som språklig svikt hos yngre barn, men kan også nedsette barnets språkferdigheter over et lenger utviklingsforløp.

Vi kan ikke drøfte mulige årsaker til SSV uten å ta opp spørsmålet om et arvelig grunnlag. Hos barn med SSV finner en at 2/3 av de nære familiemedlemmer (søsken og foreldre) har språkvansker (Gopnik og Crago, 1991). Dessuten har tvillingstudier vist en konkordans rate på 80 til 86 prosent for eneggede tvillinger og 38 til 48 prosent hos toeggede tvillinger (Se Tomblin og Buckwalter, 1998, for en diskusjon om implikasjonene av tvillingstudier). Mye taler derfor for at SSV har et arvelig grunnlag. Genetiske studier har dessuten vist at SSV kan knyttes til kromosom 7, og andre genetiske avvik (SLI Consortium, 2002, 2004). Dette betyr at man langt på vei har kunnet identifisere genotypen. Denne kunnskap er likevel av begrenset verdi dersom man ikke også kan identifisere fenotypen for SSV, dvs. at man kan påvise markører for SSV i barnets atferd. Forskning som tar opp den rolle enkelte hukommelsesfunksjoner har i SSV, kan ses på som forsøk på å identifisere slike markører. Det samme kan forskning på forsinket modning. Jeg skal nå ta opp tre slike forsøk, knyttet til henholdsvis fonologisk arbeidshukommelse, semantisk hukommelse og forsinket modning.  Kognitiv psykologisk forskning har også avdekket andre mulige årsaksfaktorer eller markører, for eksempel  auditive prosesseringsvansker (Tallal og Gaab, 2006), men i denne artikkelen kommer jeg stort sett til å begrense gjennomgåelsen til de tre foran nevnte faktorene.

Fonologisk arbeidshukommelse
I forskningslitteraturen kan en finne at begrepet arbeidshukommelse i noen tilfelle er brukt synonymt med korttids hukommelse. Samtidig understrekes det gjerne at arbeidshukommelse er mer dekkende for den type hukommelse vi bruker under mentale arbeidsoppgaver der hoderegning er et godt eksempel. Å delta i en samtale kan være et annet eksempel. Slike oppgaver kan variere i vanskelighetsgrad og derved belaste arbeidshukommelsen i ulik grad. Når arbeidshukommelsen fungerer riktig er vi på en måte ’koplet til’ den informasjonsflyt vi finner i omgivelsene, men for å delta interaktivt i verbal kommunikasjon kreves også god kognitiv kontroll. En kundebehandler på et kontor må kunne følge med på en PC skjerm, samtidig som han/hun husker hva kunden sier. Her vil det være snakk om korttidshukommelse under distraksjon der individet må skifte oppmerksomhet ofte, dvs. skiftevis å deaktivere og så aktivere igjen hukommelsesspor av ord og signaler over et kortere tidsrom.



Baddeleys modell for arbeidshukommelse
Det er ikke vanskelig å forestille seg at arbeidshukommelsen er en nødvendig forutsetning for at barnet skal tilegne seg et språk. Spørsmålet er hvordan arbeidshukommelsen sikrer læring av et talespråk. Innen kognitiv psykologi har man utviklet flere modeller for arbeidshukommelse. En av disse modellene, Baddeley’s (2003) flerkomponent modell, inneholder også en modul/mekanisme for tidlig språklæring. Jeg finner det derfor nødvendig å gi en
kortfattet fremstilling av denne modellen som er vist på Figur 1. De fire små
bilde


Figur 1: Baddeleys modell

firkantene øverst i figuren representerer det fluide systemet, som brukes i nye og ukjente læringssituasjoner. Den eksekutive enheten styrer de andre modulene i dette systemet, vi kan tenke på den som en mekanisme for kognitiv kontroll og oppmerksomhet. Under seg har denne enheten tre slavesystemer: den fonologiske løkken som lagrer og behandler verbal språklig informasjon, den visuo-spatiale skissen som lagrer og behandler informasjon av visuell, romlig art. I mellom dem finner vi den episodiske buffer som integrerer og lagrer informasjon av både språklig og visuo-spatial art.

Den avlange firkanten nederst i Figur 1 representerer det krystalliserte systemet, dvs. langtidshukommelsen. Denne inneholder både språklige og ikke-språklige kunnskaper og ferdigheter. Alle mentale arbeidsoppgaver krever bruk av begge systemene, men oppgaver som er nye og ukjente (som inneholder ukjente stimuli) vil i stor grad legge beslag på det fluide systemet. Oppgaver som krever bruk av ervervede kunnskaper vil i større grad involvere det krystalliserte systemet.



Hva kan denne modellen si om språkutvikling? For å svare på dette spørsmålet skal vi for enkelthets skyld bare behandle den fonologiske løkken. Denne modulen, som er vist på Figur 2, består av to komponenter:  Et fonologisk lager og en artikulatorisk ’buffer’. Auditiv informasjon i form av talte ord eller lydene i nye og ukjente ord har direkte tilgang til det fonologiske lageret. Visuell informasjon i form av trykte ord og bokstaver må først oversettes til talelyder gjennom en subartikulatorisk prosess, dvs personen uttaler lydene stille ’inni seg’. Det fonologiske lageret har en begrenset kapasitet, og dersom denne kapasiteten overskrides, må lydene subartikuleres igjen før minnesporene av dem blir helt utvisket. Det er dette som gjør at vi
snakker om den fonologiske løkken som en løkke.       
bilde
Figur 2: Den fonologiske løkken

Det fonologiske lageret kan gjerne sammenlignes med et lydbånd som har en begrenset lengde. Det betyr at lageret kan ta opp informasjon som får plass i et begrenset tidsvindu. Av denne grunn har man tradisjonelt brukt tester for tallspenn og ordspenn som mål på det fonologiske lagerets kapasitet. Spennet for tallord eller ord som det tar lang tid å uttale er kortere enn spennet for ord som kan uttales raskere. Baddeley hevdet derfor at det fonologiske lageret bare kan inneholde så mange ord eller stavelser som vi kan uttale i løpet 2 sekunder.

En mekanisme for språklæring.
Baddeley, Gathercole og Papagno (1998) argumenterte med at det beste målet på det fonologiske lagerets kapasitet (fonologisk hukommelse) var evnen til å gjenta talte nonord helt korrekt. Eksempler på nonord som de prøvet ut på engelske barn var frescovent og stoppograttic.  Disse er meningsløse lydsammensettninger, men følger de fonotaktiske regler for det engelske språk. Lengden på de nonordene som blir korrekt repetert av barnet kan ses på som et mål på lagringskapasiteten.

Nonord-repetisjon viste seg å korrelere høyt (r = .52 - .56) med vokabularet hos 4, 5 og 6 åringer (Baddeley et al., 1998). Gathercole (2006) viste senere at denne korrelasjonen hadde sunket til r = .28 (men var fortsatt significant) hos 8 åringer. Dette tydet på at det fonologiske lagerets kapasitet i stor grad bestemte vokabular utviklingen hos de yngre barna. Hos de eldre barna derimot vil vokabularutviklingen i større grad også påvirkes av den språklige langtidshukommelsen. I virkeligheten er det også vanskeligere å lage helt meningsløse nonord for eldre barn, for dem vil de fleste nonordene ha en viss likhet med kjente ord og begreper. Det viser seg imidlertid at de minst ordlike nonordene predikerer vokabularutviklingen bedre enn de mer ordlike nonordene Gathercole, 1995).

Korrelasjoner forteller ikke noe om årsak og virkning. Vi vet derfor ikke om det er evnen til nonord-repetisjon som bestemmer vokabularet eller om det er vokabularet som bestemmer nonord-repetisjon. Baddeley et al. (1998) beregnet såkalte ’cross-lagged-correlations’ for å få en antydning om årsaksretningen. De fant at nonord-repetisjon hos 4 åringer korrelerer .54 med vokabularet hos de samme barna som 5 åringer. Omvendt fant de at vokabularet hos 4 åringer korrelerte bare .14 (ikke signifikant) hos de samme barna som 5 åringer. Det er derfor større sannsynlighet for at nonord repetisjonsevnen er en mulig årsak til vokabularutviklingen enn omvendt.

Baddeley et al. (1998) hevdet at den fonologiske løkken har utviklet seg for å sikre språktilegnelsen. Nyere studier i kognitiv nevropsykologi har vist at de tre slavesystemene i arbeidshukommelsen er lokaliserte i forskjellige områder av hjernen. Spesielt er lokaliseringen for den fonologiske løkken godt klarlagt. Både skadedata og data fra avbildingsteknikker som fMRI har vist at denne modulen involverer venstre temporal-parietale områder som tilsvarer ’Brodmann’s Area’ (BA) 40 (Baddeley, 2003). Kanskje inneholder dette hjerneområdet en mekanisme for språklæring, eller det Baddeley et al. (1998) kalte en ”language learning device”.

Nonord repetisjon og spesifikke språkvansker.
De mest kjente nonord repetisjonstester for engelske barn ble konstruert av Gathercole, Willis, Emslie og Baddeley (1994) og Dollaghen og Campbell (1998). En slik test var ment å vise hvor godt den fonologiske løkken var utviklet hos barnet. Skårene på en nonord repetisjonstest skulle derfor kunne brukes til å identifesere barn med språkvansker og til å predikere senere språkutvikling. Gathercole og Baddeley (1990) hadde vist at det er en sammenheng mellom nonord-repetisjon og språkferdighet. De testet 8 åringer som hadde språkferdigheter på nivå med normalspråklige 6 åringer. Deres nonord repetisjonsevne viste seg imidlertid å ligge på nivå med normalspråklige 4 åringer! Disse funnene skapte store forventninger om at man her hadde utviklet en helt avgjørende test for diagnostisering av SSV.

Muligheten for at nonord-repetisjon kan tjene som en fenotypisk markør for SSV ble styrket av et tidlig arbeid av Bishop, North og Donlan (1996).  De sammenlignet nonord-repetisjon hos eneggede og toeggede tvillinger der (idet minste) den ene (’proband’) hadde fått diagnosen SSV. Alle ’probands’ skåret lavt på testen. Den eneggede tvillingbroren/søsteren til en ’proband’ skåret lavere enn den toeggede broren/søsteren. Som fenotypisk markør knyttet det seg derfor store forventninger til denne testen

Imidlertid ble denne optimismen dempet noe senere. Ellis Weismer, Tomblin, Zhang, Buckwalter, Chynoweth og Jones (2000) viste at testen er et viktig hjelpemiddel, men kan ikke brukes alene i diagnostisering av språkvansker.

Det er også en mulighet at SSV kan ha andre årsaker enn en sviktende fonologisk løkke. Dette gjør at nonord repetisjonstesten kan gi falske negativer, samtidig skal man være klar over at barn som i følge denne testen har en svekket fonologisk løkke likevel vil kunne tilegne seg visse språkferdigheter over tid. Selv om arbeidshukommelsen svikter, vil de kunne utnytte den språklige og semantiske langtidshukommelsen, men læringsprosessen vil i slike tilfelle være anstrengt og ta lenger tid. Det er derfor mye som taler for at barn med en svekket fonologisk løkke alltid vil ha vanskeligheter med å lære helt nye ord – og vanskeligheter med å lære seg et nytt språk.

Semantisk hukommelse
Som nevnt kan en svikt i den semantiske hukommelsen være en annen mulig årsak til SSV. Semantisk hukommelse, som gjelder hukommelse for ords og setningers betydning kan være både eksplisitt (dvs. at personen kan gi en verbal forklaring på ords betydning) og implisitt eller automatisert.  I kognitiv psykologi er en rekke forskningsparadigmer brukt for å studere semantiske funksjoner. Mange av disse er gitt betegnelsen semantisk priming, som er en metode for aktivering av bestemte begreper. Den forutsetter at ord og begreper er forbundet i et semantisk nettverk, der aktivering av et begrep i nettverket gjør det samtidig lettere å oppfatte andre assosierte eller nærliggende begreper. Et eksempel er at vi lettere oppfatter ordet ’elev’ etter å ha lest eller hørt ordet ’lærer’. (Forskjellen kan vises gjennom reaksjonstidsmål, terskelmålinger eller lignende). Vi sier at ’lærer’ primer ordet ’elev’. Selve priming prosessen antas å være automatisert og ubevisst og forutsetter at personen har tilegnet seg meningsrelasjonen mellom de to ordene. De fleste ord og begreper barnet lærer seg blir knyttet sammen i store semantiske nettverk. Kanskje er det nettopp dannelsen av slike nettverk som er avgjørende for en normal språkutvikling.

Ordene i en setning kan også ’prime’ hverandre. Derfor opplever vi at setningen ”fugler kan fly” har en ”riktig” eller meningsfull avslutning. Setningen ”fugler kan snekre” har ikke det. Vi snakker i de to tilfellene om henholdsvis en ”kongruent” og en ”inkongruent” setning. Etter hvert som barn lærer ordenes betydning kan en også snakke om ”kongruente” relasjoner mellom ord og objekt. Ordet ”hund” vil være ”kongruent” med bildet av en hund, mens det vil være ”inkongruent” med bildet av en bil. Slike meningsrelasjoner dannes tidlig og er et uttrykk for at barnet mestrer symboler riktig i sin kommunikasjon med omverden.

Hjerneundersøkelser av personer med SSV.
Den menneskelige hjerne er meget sensitiv for meningsrelasjoner, eventuelt brudd på slike relasjoner. I dag er moderne hjerneundersøkelser tatt i bruk for å studere reaksjoner på verbale stimulis mening. En av teknikkene kalles ”event-related-potentials” (ERP), den innebærer registrering av hjernens elektriske aktivitet ved bruk av elektroder festet direkte til skallen (Figur 3).

HydroCel GSN Figur 3: Klargjort til ERP registrering

Dette er en enkel og smertefri metode til å måle aktiviteten mens hjernen behandler informasjon om ytre stimuli som lyder, talte ord og setninger. Som eksempel kan nevnes at ERP har gjort det mulig å vise hvordan hjernen hos normalspråklige individer kan skille mellom ”kongruente” og ”inkongruente” setninger og ord – objekt relasjoner. Friedrich og Friederici (2006) registrerte hjernens reaksjonsmønster på henholdsvis ”kongruente” og ”inkongruente” ord – objektrelasjoner hos en gruppe barn, først ved 19 måneders alder og senere når de samme barna var 30 måneder. De fant at barn som viste avvikende ERP reaksjoner, samt andre tegn på språkvansker, ved 30 måneders alder allerede viste de samme tegn på svikt i sin semantiske utvikling ett år tidligere. Andre barn som ikke viste avvikende ERP reaksjoner ved 30 måneders alder, og som for øvrig hadde en normal språkutvikling, viste heller ingen tegn på språkvansker ved 19 måneders alder. Dette betyr semantisk hukommelse etableres tidlig i utviklingen, og at ERP teknikken kan brukes for å teste slik hukommelse hos svært unge barn.

N400 er en negativ ERP komponent som har sitt maksimum rundt 400 millisekunder etter begynnelsen på et stimulusord (stimulus onset). Allerede Kutas og Hillyard (1980) viste at denne komponenten reflekterte semantisk informasjonsbehandling. De avvikende ERP reaksjonene hos de 19 mnd. gamle barna med tidlige tegn på språkvansker i Friedrich og Friederici’s (2006) studie, viste seg bl.a. som en mindre og senere N400 komponent sammenlignet med tilsvarende N400 komponent hos de normalspråklige barna. Dette kan tyde på at N400 lignende inkongruenseffekter kan tas som markører på SSV. Utviklingsstudier har imidlertid vist at slike effekter avtar med barnets alder (Coch, Maron, Wolf & Holcomb, 2002; Hahne, Eckstein & Frederici, 2004). Likevel vil vi hevde at denne forskningstradisjonen har åpnet nye muligheter når det gjelder diagnostikk av SSV. Sammen med informasjon om språkvansker hos nære familiemedlemmer (genetiske faktorer) kan ERP markører bidra til å identifisere barn i en risikogruppe. Ors, Lindgren, Berglund, Hägglund, Rosén og Blennow (2001) studerte N400 komponenten hos foreldre til barn med SSV. De fant at denne komponenten viste en mindre inkongruenseffekt på setninger hos foreldre (spesielt fedre) til barn med SSV sammenlignet med foreldre til normalspråklihge barn.

Brukt i oppfølgingsstudier, der også atferdsdata tjener som et valideringsgrunnlag, vil ERP teknikken kunne åpne nye og lovende perspektiver. Den kan muliggjøre en langt tidligere diagnostisering av SSV enn det vi har greidd til nå ved bruk av tradisjonelle tester og observasjonsmetoder. Kanskje vil denne teknikken også åpne nye muligheter for evaluering av hjelpetiltak og behandling av barn med SSV.

Undergrupper av barn med SSV
Fonologisk arbeidshukommelse vil normalt påvirkes av semantisk hukommelse, likevel har jeg behandlet disse som forskjellige årsaksfaktorer for SSV. Det betyr at SSV kan ha en ulik forklaring avhengig av hvilken av disse funksjonene som svikter i barnets utvikling (i tillegg til de tilfelle der begge funksjoner svikter). Derved må vi regne med to eller flere undergrupper av barn med SSV, og dette stemmer med de data vi har fra Språk6-16 (Ottem og Frost, 2006) på Bredtvet kompetansesenter. Dette er en screeningtest for språkferdigheter, normert for normalspråklige barn i alderen 6 til 16 år, som også er brukt på barn som er henvist til Bredtvet for språkvansker. Hos disse har man funnet noen som gjør det særlig svakt på ”motsetninger” og ”ordkunnskap” (to deltester for semantisk hukommelse), men som skårer i normalområdet på ”ordspenn” (som tilnærmet kan sies å dekke fonologisk hukommelse). Andre viser det omvendte styrkeforhold på de to testene, og atter andre skårer spesielt lavt på ”setningsminne”. Sannsynligvis har disse gruppene ulike underliggende vansker hvorav to av dem er redegjort for så langt. Jeg vil nå redegjøre for en tredje måte å forstå årsaksgrunnlaget til SSV på.

Forsinket modning
Kanskje finnes det en underliggende språkevne som i stor grad bestemmer svarene på tester for nonord-repetisjon og ERP baserte tester for semantisk priming.  Det vil si at det er språkevnen som bestemmer prestasjonsnivået på disse testene og ikke omvendt. Derfor kan en sviktende arbeidshukommelse eller en sviktende semantisk hukommelse ikke betraktes som en årsak, men et tegn på en annen underliggende vanske. En slik tankegang er i samsvar med Brown og Hulme’s (1996) teori om forholdet mellom språk og hukommelse.

En generell språkevne må være knyttet til et hjernesubstrat som gjennom modning formidler språktilegnelsen. Det er ulike teorier om hvordan et slikt hjernesubstrat kan ha utviklet seg fylogenetisk (se Bradshaw, 1997), men som Pinker (1994) påpeker modnes dette substratet tidlig i barnets utvikling. Det vil si i en periode som kjennetegnes som sensitiv og kritisk for tilegnelse av et førstespråk. I en slik periode vil språktilegnelsen for barn som i rimelig grad blir stimulert av sine omgivelser, forløpe tilsynelatende lett og uanstrengt. Imidlertid er det tenkelig at noen barn har en forsinket, kanskje ufullstendig modning av det hjernesubstrat som formidler språkfunksjonen. Disse vil også tilegne seg et førstespråk, men ikke på samme lette og uanstrengte måte.

Kan det tenkes at spesifikke språkvansker hos barn har sammenheng med forsinket modning av hjernes evne til å bearbeide auditive stimuli? McArthur & Bishop (2004) gjennomførte to eksperimenter med personer med SSV i aldersgruppen 10 til 19 år for å undersøke hjernes reaksjon på auditive stimuli.

I det første eksperimentet viste de yngste barna i SSV gruppen signifikant dårligere evne til å diskriminere tonehøyde (frekvensdiskriminasjon), sammenlignet med resten av gruppen og med barna i normalgruppen. I det andre eksperimentet ble ERP registrert mens barna utførte samme lyddiskriminasjonsoppgave. De fant at alle barna i SSV gruppen hadde klare aldersavvikende ERP resultater, uavhengig av deres resultater på diskriminasjonsoppgaven i det første eksperimentet. En mulig forklaring på dette var at oppgaven i det første eksperimentet bare var sensitiv nok til å avdekke auditiv prosesseringssvikt hos de yngste barna. ERP funnene tolket de som en forsinket moding av den auditive cortex hos personer med SSV. McArthur & Bishop viser til nyere nevroanatomiske data som indikerer at modningen av det auditive systemet fortsetter oppover til ungdomalderen. Dersom en antar at denne prosessen er forsinket med, la oss si 4 år, hos personer med SSV skal en forvente å finne forskjeller mellom kronologisk alder og språkalder. For eksempel, skal en vente å finne at et 11 til 12 år gammelt barn med SSV har en språklig utvikling tilsvarende et normalbarn som er mellom 6 og 7 år. En vil da også kunne finne at barn mellom 14 og 15 år vil ligne normalbarn i aldersgruppen 10 til 11 år. Dette utviklingsmønstret er i god overensstemmelse med klinisk erfaring. Barn med SSV utvikler seg hele tiden, men det er vanligvis et gap mellom deres kronologiske alder og språklige alder som strekker seg langt oppover i tid.

Dersom SSV skyldes forsinket modning er det derfor grunn til å tro at det tar lang tid før disse barna tar igjen de ferdigheter normalspråklige barn har, og sannsynlig vil de alltid slite med sine språkvansker. Derfor er det også nærliggende å sammenligne SSV barns læring av førstespråket med læring av et fremmedspråk hos eldre barn/unge og voksne. Det er store forskjeller med hensyn til hvor godt voksne kan tilegne seg et eller flere fremmedspråk. Likevel vil personer som bruker språket som språk 2 vanskelig kunne måle seg med personer som bruker det samme språket som førstespråk. De biologiske betingelser for tilegnelse av et førstespråk i en kritisk periode for språkutvikling er helt forskjellig fra betingelsene for læring av et fremmedspråk i voksen alder.

Avsluttende kommentarer

Jeg har i denne artikkelen ikke kunnet påvise én bestemt årsak til SSV. Selv om man langt på vei har kunnet kartlegge det genetiske grunnlaget, har man ikke med sikkerhet kunnet bestemme årsakskjeden bak SSV. Jeg har pekt på tre mulige årsaksfaktorer, nemlig sviktende fonologisk arbeidshukommelse, sviktende semantisk hukommelse og forsinket modning av språkevnen. Hver for seg kan disse vise seg gjennom henholdsvis 1. svak nonord repetisjon, 2. avvikende ERP mønstre eller 3. forskjell mellom kronologisk alder og språkalder. Slike observasjoner utgjør sannsynligvis tegn eller markører på en underliggende svikt i evnen til å tilegne seg et førstespråk. Det vil være mulig å finne flere slike markører, men de tre jeg har nevnt her har blitt tillagt en avgjørende betydning innen kognitiv psykologisk forskning.

I en klinisk utredning av barn med språkvansker er det viktig at man minst kan sjekke de tre nevnte markørene. Det vil være uholdbart å basere en diagnose om SSV på bare en av dem. Imidlertid vil en slik utredning kreve ekspertise som i dag er en mangelvare i Norge. Ved hjelp av tradisjonelle språktester er det mulig å sammenligne kronologisk alder og språkalder, og på den måten sjekke en av de tre nevnte markørene. Vanskeligere er det med de andre to markørene. Nonord repetisjonsevnen kan bare undersøkes ved hjelp av en test som er konstruert og standardisert for norskspråklige barn. I dag finnes ikke et slikt instrument. Videre vil en ERP undersøkelse av barn med språkvansker bare kunne gjennomføres av personer med spesiell kompetanse innen kognitiv nevrovitenskap.  Selv om denne kompetansen er tilgjengelig vil det være nødvendig med målrettet klinisk forskning for at ERP teknikken kan nyttiggjøres diagnostisk.

Referanser
Baddeley, A.D. (2003). Working memory: looking back and looking forward.
Nature Reviews/Neuroscience, 4, 829-839.
Baddeley, A.D., Gathercole, S., & Papagno, C. (1998). The phonological loop as a language learning device. Psychological Review, 105, 158-173.
Bishop, D.V.M., North, T., & Donlan, C. (1996). Nonword repetition as a
behavioural marker for inherited language impairment: Evidence from a
twin study. Journal of Child Psychology andPsychiatry, 37,  391-403.
Bradshaw, J.L. (1997). Human Evolution: A Neuropsychological Perspective.   Hove: Psychology Press.
Brown, G.D.A., & Hulme, C. (1996). Nonword repetition, STM, and age-of-
acquisition versus pronunciation-time limits in immediate recall for
forgetting-matched acquisition: A computational model. In S.E.
Gathercole (Ed): Models of short-term memory. Hove, UK:
Psychology Press.
Coch, D., Maron, L., Wolf, M., & Holcomb, P.J. (2002). Word and picture processing in children: An event-related potential study. Developmental Neuropsychology, 22, 373-    406.
Dollaghan, C., & Campbell, T.F. (1998). Nonword repetition and child
language impairment. Journal of Speech, Language, and Hearing
Research, 41, 1136-1146.
Ellis Weismer, S., Tomblin, B., Zhang, X., Buckwalter, P., Chynoweth, J. &
Jones, M. (2000). Nonword repetition performance is school-age children
with and without language impairment. Journal of Speech, Language and
Hearing Research, 43, 865-878.
Friedrich, M., & Friederici, A.D (2006). Early N400 development and later language acquisition. Psychophysiology, 43, 1-12.
Gathercole, S.E. (2006). Nonword repetition and word learning: The nature
of the relationship. Applied Psycholinguistics, 27, 513 543.
Gathercole, S.E., & Baddeley, A.D. (1990).     Phonological memory deficits
in language disordered children: Is there a causal connection? 
Journal of Memory and Language, 29, 336-360.
Gathercole, S.E., Willis, C., Emslie, H., Baddeley, A.D. (1994). The
Children’s Test of Nonword Repetition: A test of phonological
Working memory. Memory, 2, 103-127.
Gopnik, M., & Crago, M.B. (1991). Familial aggregation of a developmental
Disorder. Cognition, 39, 1-50.
Hahne, A., Eckstein, K., & Friederici, A.D. (2004). Brain signatures of syntactic and semantic processes during children’s language development. Journal of Cognitive Neuroscience, 16(7), 1302-1318.
Kutas, M., & Hillyard, S.A. (1980). Reading senseless sentences: Brain potentials reflect semantic incongruity. Science, 207, 203-205.
Lian, A., & Ottem, E.J. (under trykking). Spesifikke språkvansker hos barn og
unge. Skolepsykologi.
McArthur, G.M. & Bishop, D.V.M. (2004). Which people with specific language impairment have auditory processing deficits? Cognitive Neuropsychology, 21, 79-94.
Ors, M., Lindgren, M., Berglund, C., Hägglund, K., Rosén I., & Blennow, G.
(2001). The N400 Component in Parents of Children with Specific
Language Impairment. Brain and Language, 77, 60-71.
Ottem, E.J. & Frost, J. (2006). Språ k6-16, Manual, Oslo: Bredtvet
kompetansesenter. (ISBN 82-92725-02-4).
Pinker, S. (1994) The language instinct. New York: William Morrow.
SLI Consortium, (2002). A genome wide scan identifies two novel loci involved
in specific language impairment. American Journal of Human Genetics,
70, 384-398.
SLI Consortium, (2004). Highly significant linkage to the SLI1 locus in an
expanded sample of individuals affected by specific language impairment.
American Journal of Human Genetics, 74, 1225-1238.
Tallal, P., & Gaab, N. (2006). Dynamic auditory processing, musikal experience
and language development. Trends Neurosci, 29, 382- 390.
Tomblin, J.B., & Buckwalter P. (1998). Hereditability of poor language achievement among twins. Journal  of Speech, Language and Hearing Research 41: 188-199

Sist endret: 20.12.2009