Logoped Fredbjørg Nikolaisen i Alta skriver

Logoped Fredbjørg Nikolaisen i Alta skriver

Publisert av Irene Chashah van Slooten den 15.12.21.

Viktig at logopedutdanningen ved UiT Tromsø fortsatt består

På grunn av stor mangel på logopeder for å behandle eldre mennesker er det viktig at logopedutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø fortatt består. Dette krever blant annet Troms og Finnmark logopedlag og afasiforbundet i Norge.

Kronstadposten 10.12.21

I dag er det stor mangel på logopeder i Norge, og Nord-Norge er ikke noe unntak. Bransjen ønsker derfor at utdanningen skal økes, og ikke reduseres. Men nå vurderes logopedutdanninga på UIT Norges arktiske universitet i Tromsø nedlagt, og det er et spørsmål om økonomi.

-Det er for lite fagfolk på Universitet i Tromsø fordi de ikke finnes bevilgninger for å ansette fagfolk. Afasiforbundet i Norge har reagert, og det samme har Troms og Finnmark logopedlag samt dysleksiforbundet, forklarer logoped Fredbjørg Nicolaysen i Alta. 


Tilbudet må reddes

Afasiforbudet i Norge og LHL Hjerneslag, som organiserer slagrammede og personer med afasi (språkdefekt etter hjerneskade) ber styret i UiT Norges arktiske universitet om å redde tilbudet gjennom et skriv datert 20. oktober. I henvendelsen står det blant annet at styret nå må bruke all tid og krefter på å jobbe for å tilføre HSLfakultetet og utdanningen nødvendige ressurser.


Styret må i den alvorlige situasjonen Norge og ikke minst Nord-Norge er i, med manglende logopeddekning, ta medansvar utover å se kun til eget fakultet, skriver generalsekretærene i Marianne Brodin (Afasisforbundet i Norge) og Tommy Skar (LHL Hjerneslag) blant annet.


Mange tilstander

Innenfor logopedi er det mange ulike tilstander. Logoped Nikolaisen trekker frem eksempler: - Slagrammede som har utfordringer med å snakke, pasienter med MS, Parkinsons sykdom, strupekreft, folk med stemmevansker m.m, og det er for pasienter med pasienter disse diagnosene at utfordringen er størst. 


-Logopedutdanninga i Tromsø har foregått over noen år, men det har vært vanskelig å beholde denne, og situasjonen i Nord-Norge er spesielt dårlig. 


Mens situasjonen for barn og unge er god, er ikke situasjonen for eldre og syke dessverre ikke den samme. - I dag er det slik at folk fra distriktene må utføre lange reiser for å komme til logoped. Her i Alta har vi kunder fra hele Vest-Finnmark og Nord-Troms. Ofre må de ha timer flere dager på rad, og da må de overnatte på hotell. Det er kostbart. 


Det bevilges for lite penger

-UIT i Tromsø må få beholde sin utdanning, men sliter nå med at det ikke er nok kvalifiserte lærere, og fra sentralt hold bevilges det ikke nok midler for å ansette fagfolk. Der ligger hovedutfordringen for å få en god utdanning på plass. 


Om det ikke er politisk vilje til dette vil det gå ut over syke og svake. – Mennesker som ikke kan snakke blir isolert, og blir bare sittende. Derfor er vi bekymret, og ønsker at logopedutdanninga ved UiT Tromsø skal bestå, forklarer Fredbjørg Nicolaysen som også er en del av Pasientfokus.


Jobber tverrpolitisk

Denne uka har flere medlemmer fra Pasientfokus hatt møte i Oslo for å få logopedutdanningen videreført på UiT i Tromsø. - Dette er en sak som omhandler folk uansett parti-tilhørlighet, og vi forsøker derfor å danne en tverrpolitisk gruppe som skal jobbe med helse på flere nivå.


Også leder i Troms og Finnmark Logopedlag Åse Eriksson har gjort et innspill til UiT Tromsø. Hun tar blant annet fram mangelvare på logopedi som blant annet den samisktalende befolkningen opplever. – Og med en nedleggelse ved UiT Tromsø vil denne situasjonen forverre seg, forklarer Eriksson.


Eriksson skriver også at det er hjelmet i opplæringsloven kap 4 A-2 hvem som har rett til hjelp hos logoped. Og finnes det ikke logoped har den enkelte kommune et ansvar å skaffe hjelpe til de som behøver det. – Men hvor skal kommunene i Troms og Finnmark hente denne hjelpen fra om vårt eget universitet velger å legge ned logopedistudiet? Spør hun blant annet.


Billedtekst:

Representanter fra Pasientfokus under møtet i Oslo. Fra venstre Sylvi Andreassen, Irene Ojala, Fredbjørg Nicolaysen og Marianne Brodin. Sistnevnte er leder for Afasiforbundet i Norge. Foto privat.