ND: Logopedutdanningen må styrkes, ikke svekkes

ND: Logopedutdanningen må styrkes, ikke svekkes

Publisert av Irene Chashah van Slooten den 15.11.21.

Av Tommy Skar og Marianne Brodin, Generalsekretær LHL Hjerneslag og generalsekretær Afasiforbundet i Norge, Oslo 28.10.21 15:42

Mens rapport etter rapport avdekker manglende logopeddekning i hele Norge, innstilles det på å legge ned utdanningen ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø og Stortinget sa tidligere i år nei til å gjøre logopeder til en skal-tjeneste i kommunene.

MENINGER
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

27. oktober vedtok styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fakultetet) å legge ned masterutdanningen i logopedi. Universitetsstyret skal behandle saken i desember.

Samtidig er det slagrammede og personer med andre alvorlige diagnoser, slik som parkinson og kreft, rundt om i landet som har behov for logoped. Vi kontaktes stadig av medlemmer og andre som bare får noen timer hjelp, eller som ikke får hjelp i det hele tatt. Flere av disse er i Nord-Norge.

En undersøkelse utført av Afasiforbundet i Norge i 2019 viser at 63 prosent av kommunene ikke har logoped. Mens om lag 25 prosent av de som rammes av hjerneslag får afasi, viser siste årsrapport fra Norsk hjerneslagregister at andel pasienter som i 2020 rapporterer å ha fått behandling hos logoped de første tre måneder etter utskrivning fra sykehus, er på kun 6 prosent. En masteroppgave i logopedi ved UiT (Brækkan, 2021) avdekket at det kun er to samisktalende logopeder i hele Norge.

I Alta finner vi logoped Fredbjørg Nicolaysen, men hun har lang venteliste. «Det er et skrikende behov for logopeder. Folk kommer til meg både fra Finnmark og utenfor. Jeg er 76 år og skulle gjerne ha sluttet, men jeg har ikke samvittighet til det», sier hun til nettstedet khrono.no (26.10.2021).

Etter en alvorlig hendelse som et hjerneslag, er vårt utgangspunkt at et reddet liv også skal leves. Språket er helt essensielt. Anbefalingen i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag er at språktrening ved afasi og/eller taleapraksi etter hjerneslag bør være spesifikk, igangsettes i akuttfasen og være av tilstrekkelig mengde og hyppighet. Når logoped mangler, får man ikke et slikt tilbud. For noen betyr timene hos logoped forskjellen på veien tilbake til et yrkesaktivt liv eller uførhet - et liv der de kan kommunisere med omverdenen istedenfor et liv som passiv tilskuer.

Utfordringen med manglende logopeder føyer seg inn i et mønster. Rapport etter rapport – blant annet KPMGs evaluering av Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering (2017-2019) - har dokumentert at mange ikke får den rehabiliteringen de har behov for. Det mangler ressurser og kompetanse, og ofte er det postadressen som avgjør hvilke tilbud man får. Slik som med blant annet logoped.

For å legge ned logopedutdanningen i Tromsø brukes økonomi som hovedargument, men også andre argumenter finnes. I en situasjon med et skrikende behov for flere logopeder vil man altså legge ned en logopedutdanning som ved siste opptak hadde 80 søkere til 15-20 plasser.Uavhengig av årsaker til forslaget om nedleggelse, må nå UiT Norges arktiske universitet og HSL-fakultetet tilføres nødvendige ressurser for å redde logopedutdanningen. Det er denne oppgaven, ikke nedleggelse, som styret ved universitet nå må konsentrere seg om.

LHL Hjerneslag og Afasiforbundet i Norge, som organiserer slagrammede og personer med afasi, har følgende krav til regjeringen og Stortinget:

1. Logopedutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø må reddes

2. Det må gjennomføres en kartlegging av logopedtilbudet i spesialisthelsetjenesten og kommunene, som følges opp med en plan med konkrete tiltak for å styrke logopeddekningen og gi tilbud til slagrammede i tråd med anbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag

3. Helse- og omsorgstjenesteloven må endres slik at logopeder blir en skal-tjeneste i kommunene på linje med blant annet fysioterapeut, ergoterapeut og psykolog

4. Det må utarbeides en mer offensiv plan for å øke antallet logopeder som utdannes i Norge