Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R)

Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R)

Publisert av Irene Chashah van Slooten den 29.10.21. Oppdatert 15.11.21.

Dokument nr. 15:184 (2021-2022)
Innlevert: 29.10.2021
Sendt: 29.10.2021
Til behandling

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Hvordan tenker statsråden å sikre at det utdannes nok kompetanse til viktige samfunnsoppgaver i distriktene i Nord-Norge, eksempelvis logopedkompetanse, hva vil regjeringen gjøre for at universiteter og høgskoler skal være i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag og hvilke styringssignaler vil regjeringen til å gi i tildelinga av midler for å sikre kompetanse til distriktene?

Begrunnelse

Logopediutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet er foreslått nedlagt av fakultetsstyret, med begrunnelse i økonomi. En nedleggelse logopediutdanningen vil ha katastrofale konsekvenser for befolkningen i Nord-Norge sin tilgang til nødvendige logopedtjenester som allerede er for lav i dag. Hvert år utdannes det ca. 100 logopeder i Norge. En undersøkelse utført av Afasiforbundet i 2019 viser at 63 pst. av kommunene ikke har logoped. 25 pst. av de som rammes av hjerneslag får afasi, mens andelen som rapporterer å ha fått behandling hos logoped de tre første månedene etter utskriving fra sykehus, var kun på 6 pst. i 2020, viser årsrapport fra Norsk hjerneslagregister.
Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag anbefaler at språktrening ved afasi og/eller taleapraksi etter hjerneslag bør være spesifikk, igangsettes i akuttfasen og være av tilstrekkelig mengde og hyppighet. Når logoped mangler, får man ikke et slikt tilbud. For noen betyr timene hos logoped forskjellen på veien tilbake til et yrkesaktivt liv eller uførhet - et liv der de kan kommunisere med omverdenen istedenfor et liv som passiv tilskuer.
Logopeder spiller også en avgjørende rolle i det spesialpedagogiske arbeidet i kommuner og fylker. Gjennom kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis skal kommunene i større grad løse oppgavene selv. Spørsmålet er hvordan de skal være i stand til dette og hva som vil skje med den spesialpedagogiske kompetansen i distriktene dersom det ikke er tilgang på logopeder.
Logopedisk hjelp til samisktalende barn og voksne er spesielt kritisk. En masteroppgave i logopedi ved UiT (Brækkan, 2021) avdekket at det kun er to samisktalende logopeder i hele Norge.
Utdanningen ved UiT imøtekommer behovet for logopeder i det nordligste fylket. Overvekten av studentene er primært rekruttert fra Troms og Finnmark. En nedleggelse vil i aller høyeste grad ramme distriktene og tilgangen på kompetanse i Troms og Finnmark spesielt, men i hele landet generelt.
En arbeidsgruppe på UiT som har vurdert logopedutdanninga er i sin rapport (2021) tydelige i konklusjonen; logopedprogrammet bør fortsette. Det påpekes samtidig at det er behov for tilførsel av ytterligere ressurser for utvikling av et bærekraftig fagmiljø.

Svar

Ola Borten Moe: Regjeringen vil føre en ambisiøs og offensiv kunnskapspolitikk med en storsatsing på utdanning i hele landet. Jeg er opptatt av at universiteter og høyskoler gjennom sitt regionale nærvær styrker studietilbudet og møter nasjonale og regionale kompetansebehov. For å oppnå dette mener jeg det er viktig at utdanningsinstitusjonene tilbyr utdanning i samarbeid med og i tråd med samfunns- og arbeidslivet behov.

I dag tilbys masterutdanning i logopedi ved Nord universitet, NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo i tillegg til utdanningen ved UiT Norges arktiske universitet som fakultetsstyret ved UIT har foreslått å legge ned. Det er viktig å sikre denne viktige kompetansen også i de nordligste fylkene, og jeg vil derfor følge saken fremover.

Ola Borten Moe (Sp)