Taleflytdagen 2020

Taleflytdagen 2020

Publisert av Norsk tidsskrift for logopedi den 23.11.21.

27. november 2020 ønsket Statped velkommen til Taleflytdagen, et webinar om stamming og løpsk tale med foredragsholderne David Ward og Veerle Waelkens.

Første foredrag Treatment for school-age children with stuttering – a clinical perspective var ved logoped Veerle Waelkens (Artevelde Hogeschool Gent, Belgia). Veerle har spesialisert seg innenfor stamming og taleapraksi hos barn. Hun er blant annet kjent for arbeid med taleflytprogrammet MiniKIDS som er et behandlingsprogram for barn fra 2-6 år. Dette er basert på behandlingsprogrammet KIDS. Waelkens snakket om viktigheten av å tillate stamming hos barn i skolealder. Det er viktig for barn som stammer å vite at det er lov å stamme. Man skal jobbe for at barnet skal kunne tillate seg å stamme, å snakke om stamming, og å kunne sette ord på stammingen og følelser knyttet til dette. Å tillate stamming arbeider Waelkens med gjennom identifisering, desensitivering, (variasjon og) modifisering og generalisering. Hun vektla at disse arbeidsområdene må komme før arbeid med flytskapende teknikker. Hvis flytskapende teknikker læres før barnet tillater egen stamming, kan disse ende opp med å bli unngåelsesstrategier, som igjen kan fungere som dysfunksjonelle strategier for barnet. Det er derfor viktig at både barnet og miljøet rundt barnet opplever at det er lov å stamme. Miljøet rundt barnet kan også mangle ord for å snakke om stammingen, og dette kan være en like viktig del av arbeidet for logopeden.

I foredraget snakket Waelkens om stamming som tap av kontroll. Hun vektla derfor viktigheten av å bli kjent med egen stamming, lære om den slik at dette igjen kan føre til toleranse og mulighet for å tillate stammingen. Dette er for å forebygge skam og skyldfølelse hos barnet. Man må utforske talen sin og bli en ekspert på sin egen stamming for å kunne arbeide med modifisering av denne. Waelkens understreket viktigheten av å involvere barna selv i klinisk resonnering og målsetting. Det er regnet som en nødvendighet at barna alltid er en aktiv del av oppfølgingen og har et aktivt forhold til stammingen sin.

Etter en pause holdt logoped og forsker David Ward (University of Reading, England) foredraget Cluttering: Lessons from history and their relevance for management. Ward er direktør for Speech Research Laboratory ved University of Reading. Han leder dessuten tjenesten for voksne med taleflytvansker ved Oxford Health PCT i NHS (det statlige helsevesenet i Storbritannia). Han har utgitt en rekke publikasjoner, i 2018 kom den 2. utgaven av fagboken Stuttering & Cluttering.

Wards foredrag var i all hovedsak reflekterende og undrende. Han spurte seg om hva som skal inkluderes i definisjonen av løpsk tale, og på hvilket grunnlag vi dermed tar kliniske avgjørelser. Han påpeker at det er lite evidens for det vi vet om diagnosen, ettersom det mangler koordinert forskning på emnet med store og systematiske data. I tillegg overlapper løpsk tale med flere andre diagnoser (ADHD, stamming, dysleksi, lærevansker, autismespekter og språkvansker), noe som gjør det mer komplekst å være presis i en definisjon av vanskene. Samtidig påpeker han at en for snever definisjon vil kunne føre til en for snever tankegang om hva løpsk tale er.

Ward presiserer at det er forskjell på en definisjon og en beskrivelse av vansken. Han foreslår å se på løpsk tale som et kontinuum, heller enn noe avgrenset. Han presiserer at det likevel handler om persepsjon; hvem det er som lytter og dermed definerer. Som logopeder, mener Ward at vårt hovedmål er å arbeide for at våre klienter skal oppleve økt livskvalitet. Vi skal derfor arbeide ut ifra symptomene vi observerer hos den enkelte. Løpsk tale er en anerkjent diagnose, og det er mennesker med denne vansken som har behov for hjelp. Det er en synlig vanske, som andre kan oppfatte uten å nødvendigvis vite eller forstå hva det er eller hva det innebærer for den enkelte.

Avslutningsvis presenterte han COCAF-4 (Checklist of Cluttering & Associated features). Dette er et screeningverktøy hvor formålet er å gi logopeden raskt og enkelt overblikk over det som vurderes å være primære symptomer på løpsk tale. I tillegg til sameksisterende og sekundære symptomer, som ofte kan opptre sammen med løpsk tale. Det anbefales å benytte flere ulike tilnærminger til kartlegging sammen med COCAF-4.

Det var en flott og inspirerende dag, og vi kan bare glede oss til neste år! Tusen takk!

 

Marta Olivia Rosseland-Bakke